Treningen til Bård Kvalheim
Bakgrunn Hendelser Generelt trening spørsmål Ekstra
1. Bakgrunn
32 år
Lite skigåing
FAST, fulltid
2. Hendelser
2002
funnet formen på sommertrening
2003
mye syk om vinteren
syk om våren
4.00 ++ midt i juni
3.45 i juli
overbevist om metoden kanskje virker
etter sesongen; hørte Cram og Gärderud
noen som løp fortere enn far og onkel som sa det samme
2004
operert i nesa
fant formen på vintertrening
2005
vintertrening
vant terreng-NM
vårtrening, fant formen
syk
mosjonstrening
vant NM
3. Generelt
Løper frem og tilbake til jobb
Bruker pulsklokke
unngå for hardt, blir mye syk
Ikke brukt
lactat
høyde
kosttilskudd
4. trening
grunnlag
1500 m - fort 30-45 min
143 km i snitt fra nov til april
Snit på 166 km utenom sykdom
4 under 110km (sykdom)
9 uker mer 170
8 uker mer 180
Aldri over 190 km
Alt på asfalt
overgang
bevare kondisjon
søndag 90 min
lett syk, dropper mye hard trening
intervall - hardøkt; 35-50 min
4*1400 2 min pause, 6*1000m med 90 sek pause, 170 i puls
konkurransesesong
Syk
Aldri hardt
Vedlikeholde kondis
Vedlikeholde muskulatur 200 og 300m i 1500-fart med lange pauser
NM
Oppkjøring
dag 1 200+1600+1200 68-fart 400 m jogg
dag 2 10 min stigende 3-4 min raskt
dag 3 1000 2.29 + 400 53
1500m
2 raske runder - gav syre
1 runde rolig med langdistansesteg for å rydde
siste del, 100 m fort - orket spurt og kontrollerte inn
harde
løp hardt, 160-170
farstøkning
medium
150-160
i uker med fire medium, fjerde medium på tirsdag
5. spørsmål
Hvor god kunne han ha blitt?
statistikk 1500m menn
Lars Martin Kaupang
Vebjørn Rodal
800m
Tempobasert?
Han løp da mer kondisjon enn mange andre 800?
Knut Kvalheim
Arne Kvalheim
"da arne startet spurten så det ut som om spanjolen løp den andre veien"
Marius Bakken
Espen Borge
Lars Ove Strømø
statistikk 1500m kvinner
Grete Waitz
11 raskeste, to ganger 4.00
Trine Pilskog
Ingrid Kristiansen
Sjeden, NM 4.05
Anne Jorunn Rakkestad
Wenche Sørum
2.75 stille lengde
Hilde Stavik
internasjonalt
beste 1500m er olympisk 5000m
engelsk terrengløp er 10-15 km, terreng
Hvilket grunnlag?
forsøk på å definere litt uvitenskapelig
grunnkondis - basis, må på plass - "evne til å løpe 200 km"
aerob kapasitet - mye (hele kretsløpet)
aerob effekt - mye overgang (hvor fort kan du løpe med dette) - utnytter aerob i fart
syretoleranse - lite , kun relatert til konkurransefart
anaerob - lite
toppfart,hurtighetstrening - en del

bakkehopping?

Susanne:
grunnkondis 67%
aerob kap 28%
aerob effekt 2%
syre 2%
anaerob 0
anaerob 0
toppfart  1

langtur, 6*100m (=toppfart)

sprinthurighet => "god i krampe"
Fra US: "løp stigningsløp, avslappet er bra for langdistanseløpere."
Hvor ble det av tempoøktene?
syre
anaerob
hva trengs disse til?
hva hadde flere konkurranser gitt?
hvor bra 800?
raskere på 200m enn når han løp på 1.51
er det mange 1500m -løpere som gjør dette?
hvordan trener de beste i verden?
6. Ekstra
Legendarisk treningsleir på Krøderen

7-5 min løp. Piggsko i skogen, fartslek.
Løp litt på fjellet.

det riktige svaret: 20% i året.
Knuts svar: jeg økte kjapt, ja.
i USA: 10 km alt jeg kunne, testrunde, Da ble jeg sliten og støl, og løp rolig etterpå :-D

susanne hardest. bård sjeldnere
steg: Susanne løper høyt. Bård med lang fot, og mindre høyt. Bård føler at de lange turene gjør at han løper fort.
Peter Snell: rekrutterer de raske når de andre går tomt.
Bård: styrker bindevevet på langtur, gir bedre elastisk effekt.
"Skal du bli tøff nok, bli med gutta." (Randi, best på 800m)

"På de harde øktene eg løper, løper eg hardt!" - helt ferdig.